Litt betengt kænsje.??

Itte over stormen å regnvære. Det er dom vænnt mæ hær. Men GPS var nytt får de fleste. Det å «jakte» på kadaver var nytt. Att motvinn kunne brukes til å finne kadaver var å no nytt.



Hær som ellers var bårderkållian i flertall.
Men det dukka opp en liten kar mæ opptæl flere raser i såmmå værsle skråtten. Lynraske bevægelser!! Nåsån var neri lyngen hele tia. Steiner å tuer måtte nyttes får å få åversikt å åvervær. Størelsen var ittno problem. Men dætta hælsikes regnet. En vær form får pauser vart ei plage. Å finne kadaveran var morro sjøl i styggværet.



Både førere å bikkjen var flinke hær!! Vældi flinke.
Men dom treng å vara det!! Det dom TRUR er årsaken ta mæsteparten ta tapan er ALVELD. Det vil sea at dessi ekvipasjan skar ut å søke ætter lam som er sjøldaua. Dom skar søke ætter lam som har hatt go ti tæl å jømme sæj på en mørk, kæll plass der dom kæn døy i fre. Detti er plasser dær sauan itte vanlivis går. Å dær fålk æller går. Beiteområdan er itte så enårmt store, men dom er tonge å gå i.
Det skar bli spennenes å følje mæ håssen detti går uttåver sammarn.

Denni dama kunne GPS!!



Men kjæm du på kurs så må du jo lære no. Å mæ et så solid utgangspunkt var det bære å fløtta grenser. Bikkja var av blænningstype. Stri i bænne,- men kunne virkeli detti mæ å finne kadaver. 10 år, å dreven ættersøkshund. Her fækk GPSén oppmærksomheta.



Så opplever vi en hund som æller har vøri borti denni typen arbe. Som går inn får oppgaven mæ ælle sænser åpne. Som legg sjæla si i det å lykkes!! Å hu lykkes!!
Men det koster. Ætter 5 meget vellykkede funn så væl vi å bryte. Det er tommt. Vi sætt øss mæ en kaffekåpp, å bikkja såmner frammæ båle. I denni brangsjen hændler det om å læsa bikkjen. No ta det viktigest er da å kunne sjå at nåkk = NÅKK.



Det er itte mange som kæn tælby et konværtert HVsenter tæl husrom. Hær bodde je i hoppes mæ tre SNOkarer som skulle skjøte bjønn. Dom hadde skøti en dagen før je kåmm. Mens je var der jaga dom på en ny en. Dæ jorde dom når je reiste å, så håssen dæ jikk veit je itte. Men dæ je ville sea var at hær var det go plass.

De fleste ta øss sætt spor ætter sæj.



Noen spor syns gått ei stunn. Noen spor lufter gått ei stunn.!! Noen har spesialutdannelse på spor. Ei ta dom som har det har havna hos Fylkesmænn i Søre Trøndelagen. Så langt har kadaversøkan bassert seg stort sett på åvervær. Men vi må lære bort sporing å. Da veit vi åkke vi skar spørja.

Taggerkadaverkurs

Her var det liv!!!






Læmminga var i full gang. Om det var så mange som to hundre ænda var itte gått å sea. Dom skreik. Et hælsikas leven helt tæll à mor kåm mæ mjølka. Så drakk dom å skreik mer. Je såg bære åleinemødere. Dom savne far sin?? Trur nå je.



Det je veit er at GPSen redda liv åt mange æljer den gongen den kåm på markede. Jægeran satt mæ nåsån neri elektronikken å æljen både kåmm å jikk.
Det vil bli slik mæ kadaversøkinga å. GPSen er et jælpemiddel. Et raskt blikk pån, å neatti lomma mæn. Unner søke er det bikkja som skar ha oppmærksomheta.

Her er det noen besættninger som tapar lamma på innmarka. Runnt omkring ligg klassisk gaupetærreng. Så mistanken er der. En å ænna ræven blir mæ å fårsyner sæj ta kadaveran, å så må gaupa ta nye.

Sikkre vårtegn begge deler.I år kåm fyste grågåsflåkken før kursan var igang, men det er att mæstaparten ta begge deler ænda.

Vest Agder var fysst ute. Fylkesmænn ville ha besøk. Det skar bygges opp et miljø i Agderfylkan på detti mæ kadaversøkende hunder. Det vart et åpent møte mæ stille sørlendinger. Men helt på slutten vart det mer liv i forsammlinga. Detti var mye nytt, men det var av stor interesse. Så særli den tia ifrå møte skulle vøri slutt, å tæll det vart slutt hadde vi en go dialåg. Det vart bestemmt at i uke 38 er det kadaverkurs i Vest Agder. Je glær mæj til det.


Men å kåmmå tæll Møre er som å kåmmå hemmatt.



«Hænn Gammelerik hænn var møring. Far hass var frå Bud» syng Rotmo. Så vitt je kunne sjønne så hadden´ittno slektninger i Valldal. Her var det trevlige fålk som misste my lam, å fænnatt lite.
Det, hæll den viktigste i et kadavesøk er pærsonen som går. Så kjæm bikkja. Ingen tvil. Men så kjæm GPSn´. Å den har kømmi får å bli. Et jælpemiddel på mange måter.
Spor, funn osv. Her står det ei dame som har lært håssen hu skar bruke bikkja ått syster si tæl å finne kadaver. Nå skulle a´bære lære håssen en jør om grader å minutter tæll UTM/UPS, så var kurse slutt. I mårra vart det en tur på Fælleskjøpe får å hænnle ny Garminn.




Råttvailerer er i mindretal på kadaverkurs. Her er en ong representannt får rasen. Hu hadde søk som en gud. 6 måner gammal. Noen duftpartikkler mæ anelse ta kadaver, så låste a kursen. Rætt fram!! Førern´måtte bære henge på. Hasselkjærran måtte bære pælla sæj unna. Hær kjæm Møreekspressen. Men den onge hunnedama kunne itte få kåmmå helt innått kadavere. For viss hu fysst fækk sætt tennan i det så ville a itte slæppe. Hældivis var oppdrættærn mæ som støttekontakt, å hu løste detti på en elegant måte



Men bårderkållian kunne vi slæppe bortått. Noen var skeptiske, men lot sæj åvertala. Ændre synns detti var stas

Et pent bilde som a´Sidsel tok ta mæj å n´Leon. (Leon tæl høgre)

Mens vi vennter på at NK si jemmesie skar dukke opp på nettet vil sia mi fungere som informasjonskjilde så lenge. Å je skar jøra mæ sia ætterpå er je usikker på. Såg på tven om lordaskvæln att ei dame som blogga om «fotbållenkjer» hadde 90tusen besøkende på et døgn. På min blogg er det jennomsnittli 60 om dagen innom.
Sia har hatt sin missjon. Den har vøri mæ å solgt mine tjenester så lenge je var åleine på markede Nå er vi en lænsomfattende organisasjon.Kænsje blir sia åverflødi.
Vi må sjå ann håssen NK si sie blir. Det må jo bli en seriøs sak. Men blir a´for høytideli så må denni sia bestå. For «» den som kun tar spøk for spøk, å alvåre helt alvårli, har fattet det hele heller dårli»»

Det er flere måter å hæntere piggtrå på!!



Å det er flere måter å bygge opp en årganisasjon på.
Om du muligens er go tæll å finne kadaver, ja så er det itte sikker at du er like go tæl å bygge opp en årganisasjon. Je slit mæ hele konseptet. Vanskeli får å omstille mæj. 2012 er det åre vi er inne i forprosjeket. Utruli my organisasjonsarbe som er dugnadsarbe å som er gratisarbe. Så har vi våre forpliktelser åvenfor «gammle kunder» Vi skar ha kurs, gokjenningsprøver. Vi skar laga nye instruktører. Mer i år hæll noen gong!!
Spørsmåle blir.: Kunne non ændre laga denni årganisasjonen. Sikkert, men itte veit je åkken det skulle vøri.